1. Nyheter
fredag9.oktober9.3°

Farmannstorvet løftes frem nasjonalt

Publisert11. februar
Farmannstorvet siste oppgradering mot Hvalenkrysset får nå nasjonal oppmerksomhet. Byrommet som i dag binder sentrum sammen med knutepunktet er valgt ut til årboken til Norske landskapsarkitekters forening (NLA).
  • Næringslivet

Boken presenterer hvert år noen av landets mest interessante prosjekter innen landskapsarkitektur, og at Farmannstorvet er med, er en tydelig anerkjennelse av arbeidet som er gjort i Tønsberg.
Det er Asplan Viak som står bak utformingen, i tett samarbeid med Tønsberg kommune og entreprenør Håkonsen & Sukke. For Asplan Viak er dette ett av prosjektene de selv valgte å sende inn blant arbeider fra hele landet.

Fra veikryss til levende byrom

Farmannstorvet har gjennomgått en total transformasjon. Fra å være et grått og lite inviterende krysningspunkt, fremstår plassen i dag som et grønt og helhetlig byrom hvor myke trafikanter, universell utforming og gode oppholdsforhold står i sentrum.
Grønn mobilitet, overvannshåndtering og en variert beplantning har vært styrende for prosjektet.

Designet etter faktiske bevegelsesmønstre

Før ombyggingen var området utydelig og slitt, til tross for at mange passerer gjennom plassen daglig. Da arbeidet startet, var det derfor avgjørende å forstå hvordan folk faktisk beveger seg.

– Utformingen ga seg egentlig veldig selv når vi la inn folks bevegelsesmønstre. Det ble en enkel og logisk prosess, forteller Birgitte Adal, oppdragsleder og landskapsarkitekt i Asplan Viak.

Bevegelseslinjene la føringene for hele strukturen. Sykkelaksen følger nå det historiske løpet i Møllegaten og knytter seg naturlig på til øvrige traséer i sentrum. Resultatet er et mer intuitivt og funksjonelt byrom.

Ombruk som styrende prinsipp

En av hovedgrunnene til at Farmannstorvet er plukket ut til årboken, er den innovative bruken av materialer. Tønsberg kommune hadde store mengder naturstein på lager, og prosjektet tok konsekvensen av dette: I stedet for å bestille nytt materiale, ble designet utviklet etter hva som fantes tilgjengelig.

– Vi startet ikke med en idé og bestilte stein. Vi startet med å dokumentere hva kommunen faktisk hadde på lager, og designet dekket ut fra det, sier Adal.

Benkene på plassen er også laget av overskuddsstein fra Tønsberg torg, som både gir solid sittemøblering og fungerer som sikringstiltak. Ellers består dekket bl. a av stein som tidligere lå på torvet og overskuddstein fra Rådhusgaten.

Grønne lommer som håndterer overvann og gir liv

De grønne feltene mellom ferdselslinjene håndterer overvann lokalt, beskytter den underliggende middelaldergrunnen og skaper et frodig uttrykk gjennom sesongen. Stauder, busker og trær legger til rette for biologisk mangfold samtidig som de gir en tydelig estetisk kvalitet.

Et samarbeid som gir resultater

Prosjektet ble ferdigstilt høsten 2024, og fremstår nå som et helhetlig og lesbart byrom. Det gode samarbeidet mellom Asplan Viak, Tønsberg kommune og entreprenøren var avgjørende for resultatet.
At Farmannstorvet nå presenteres i NLA-årboken betyr at Tønsberg igjen settes på kartet for innovativ og bærekraftig byutvikling. Byrommet trekkes frem som et forbildeprosjekt for andre kommuner og fagmiljøer.

Foto i toppen: Sina Andrine Hareide Killi / Asplan Viak.

Foto: Sina Andrine Hareide Killi / Asplan Viak.
Foto Sina Andrine Hareide Killi / Asplan Viak.

Vi bruker cookies!

Vi ønsker å bruke informasjonskapsler på denne siden for å gi deg personlig tilpasset innhold og markedsføring i tråd med dine interesser.

Personvern